ZetaTalk: Stopp i jordrotasjonen


Ettersom kjempeplaneten nærmer seg vil Jorden bli noe som kan beskrives som forvirret. Det er drakrefter i konflikt med hverandre såvel gravitasjonsmessig som magnetisk. Jorden er normalt i magnetisk balanse sammen med de andre planetene i Solsystemet på grunn av en akse som eksisterer i deres del av galaksen. Denne aksen reflekterer summen av et antall solsystemer pluss andre årsaker som pr. i dag ikke er forstått av vitenskapen. Nå kommer altså denne kjempeplaneten fra set ytre rom, og svinger gjennom Solsystemet og øker farten etterhvert som den nærmer seg. Vektmessig så er den omlag 23 ganger tyngre enn Jorden, men ikke i størrelse noe som har med sammensetningen å gjøre. Den har bl.a. lavere innhold av Silisium enn Jorden. Hvis man stiller disse planetene på en linje, så ville Jorden se ut i forhold til den 12. Planeten slik som Månen ser ut i forhold til Jorda. Gravitasjonskraften ved overflaten av den 12. Planeten er ca. 50% større enn på jordoverflaten. Dette er også årsaken til at de store humanoidene som lever der synes å være så tettbygd. I den magnetiske drakampen får den 12. Planeten en fordel på 4-1 på grunn av dens masse, så det er ingen konkurranse.

Først så reagerer Jorden med økende virvelstrømmer i materiale dypt inne i jordkjernen. I løpet av de siste dagene når kjempeplaneten er i ferd med å passere i mellom Sola og Jorden, opptrer det en total interferens. Jordrotasjonen sakner og faktisk stopper. Jordrotasjonen er tilstede grunnet de trekkende balanserte gravitasjonskrefter i nabolaget, og den 12. Planeten er en stor brutal skapning i så måte. Den delen av Jorden som vender mot den 12. Planeten vil hovedsaklig nødig flytte seg, og dette får rotasjonen til å gradvis stoppe. Dette er nedtegnet både i skrevet historie og muntlig folklore over hele verden som en lang dag og en lang natt. Tidsaspektet var ikke målbart på grunn av mangel på mekaniske klokker, men mennesker som erfarte dett beskrev det som alt fra et par timer til flere dager. Det siste er mest korrekt. Rotasjonen stopper også på grunn av at den magnetiske påvirkningen fra den 12. Planeten, som er balansert i forhold til det større Universet, har grepet om Jorden.

Dynamikken som er tilstede når den 12. Planeten nærmer seg i løpet av de siste dagene før polskiftet er slik at når rotasjonen stopper så vil en forutsigbar side av Jorden vende mot Planeten: Midten av Atlanterhavet. Denne delen av kloden er sentrert mellom landmassene og er temmelig nøytral i magnetisk polarisering. En linje kan trekkes gjennom de tidligere lavautløp på grunn av kontinentalplatedriften, den Midt-Atlantiske ryggen. Stillehavet har ikke de samme egenskapene da det ligger vesentlig dypere og sammensetningenkarakteristikken er ulik fra den nyere magmaen som har steget opp i løpet av kontinentalplatedrift. Magma som stiger opp i Stillehavet er mer diffus enn magmaen i Atlanterhavsriften. Derfor blir altså den Atlantiske lavasengen grepet og vendt mot både Sola og den 12. Planeten som kommer opp fra Sør og langs riften og sørger dermed for at både Europa, Amerika og Afrika befinner seg på den siden av Jorden som vil oppleve en lang dag.

Jorden har ennå ikke tilpasset seg magnetisk til kjempeplaneten. Den stødige rolige omdreiningen som skjedde før, har nå stoppet. Å foreta polkiftet, altså å magnetisk tilpasse seg kjempeplaneten, er en adskillig større justering enn bare å sakne og stoppe rotasjonen. Derfor medfører rotasjonsstoppen lite problemer.

Alle rettigheter: ZetaTalk@ZetaTalk.com